Men kulvertløsningen kan aldri bli bra nok. Tjuvholmen og restområdet utenfor sporene blir, fra Stangebrua til Strandgateparken, avskåret fra byen og kun tilgjengelig med kunstige adkomster – enten som lange underganger under et stort antall spor ved den nye stasjonen og/eller med en underlig vegføring rundt kulvertåpningen og videre lang ei lang strandremse til Tjuvholmen.
Tilhengere av en jernbanefri strandsone, som jeg selvfølgelig også er en av, fokuserer i sin argumentasjon nå stadig mer på øst. Pga JBV´s kostnadsvurdering og skremselsbildet som er skapt for midt, ligger dette alternativet godt an i konkurranse med vest. Dette skaper et dilemma for oss som ser midt som desidert best for byen vår, men klart foretrekker øst framfor vest.
Det er nå viktig at «det glemte» alternativ midt kommer fram i diskusjonen igjen og under høringsperioden får en grundig teknisk/økonomisk utredning som er sammenlignbar med de andre alternativene.
Og det gjelder:
– pris (inklusive prissatt og ikke prissatt verdi av arealer som ikke nedbygges med jernbane)
– tekniske løsningsmuligheter, herunder mulighet for (delvis) tunnel, evt i løsmasser
– omfang og verdi av eiendommer som må innløses – i forhold til andre alternativer
– verdi av oppgradering i Østbyen
Alt dette må sees i det langsiktige perspektiv – 100 -150 år? – som prosjektet gjelder for.
Med midt vil hovedargumentene mot vest og øst – hhv barrieren mot Mjøsa og usentral beliggenhet for ny stasjon – falle bort og en framtidsrettet løsning med fantastiske utviklingsmuligheter være på plass.
Hamar blir byen for framtidige generasjoner!
