Forslaget oser av formalisme og teoretiske funderinger. Disse planleggerne ser ikke at Hamars konkave møte med Mjøsa i Hamarbukta er byplanens viktigste trekk. Dette framgår tydelig om man sammenligner deres egen BYEN TIL MJØSA-illustrasjon med den også gjengitte DAGENS SITUASJON. Da vises klart hvilket fremmedelement de prøver å plassere ut.
Hvem og hvor mange av innbyggerne i den «nye bydelen» får mjøskontakt og utsikt i de 6-7 etasjer djupe gatene? Fra det pompøse midtre parkområdet nedenfor Basarene vil den visuelle kontakten med Mjøsa være begrenset av bebyggelse på begge sider. Dagens vide utsyn fra et langstrakt, åpent og bynært område foran sentrum vil gå tapt.
Forslaget er en uønsket utopi , forfattet av et firma som begjærlig har grepet sjansen til å prosjektere en hel bydel for en mektig aktør. Hamars innbyggere må si NEI til den forvanskningen av byens identitet som en kulvert med gigantisk utfylling og høy bebyggelse i Hamarbukta representerer.
Den videre boligutbyggingen i Hamar må i stedet primært skje på frigitte, sentrumsnære arealer langs Mjøsa, fra dagens jernbanestasjon til Espern. Denne muligheten har man om ØST- eller MIDT-alternativet velges. Og viktigst av alt: Framtidige generasjoner vil stå fritt til utforme strandsonen foran sentrum etter egne behov og ønsker, uten de begrensninger Jernbaneverkets foretrukne og irreversible kulvertløsning påfører byen.
