Vilje til byutvikling eller resignasjon?

Det er med undring man leser seniorgruppas innlegg i HA 3. juli. Hvordan kan man som politiker argumentere mot fjerning av jernbanetraseen mellom sentrum og strandsonen ved å påstå at at området da vil bli kommersialisert, nedbygget og anvendt til parkeringsområde ? Det er selvfølgelig Hamar kommune – med sine politikere og ikke minst innbyggerne generelt – som avgjør hvordan vi vil ha det her i byen.
Hamar kommune skilt med byvåpen

[En kommentar til APs seniorgruppes defensive holdning i jernbanesaken]

I Seniorgruppas  skremselspropaganda mot  jernbanetraseer som frigjør strandsonen snakkes det om «høye hus inntil 10 etasjer som en barriere mot Mjøsa» og « å rasere hele bydeler.»

Utredninger og visualiserte planer vil vise fysiske konsekvenser av foreslått utbygging og aktuelle traseer for sporalternativene. Det er meningsløst å snakke om rasering og nedbygging på generelt grunnlag . Denne diskusjonen må komme når planleggere og utredere har fått vist hvordan prosjektene kan løses eller om de evt må avvises.

Man må bare håpe og tro at vi etterhvert får yngre AP-politikere som ser det fantastiske potensialet   byen har og som ønsker å  arbeide politisk for at Hamar, uten fysiske og visuelle hindringer, får strekke seg helt ned til strandkanten.

Det å gi sentrum direktetilgang til Mjøsa er hovedpoenget med å få jernbanesporets barriere bort fra strandsonen. Da kan området utvikles slik at beliggenheten ved Mjøsa blir en sterk del av byens identitet . Strandgata – ikke minst i sin nye utforming og med sin historiske fasade – danner allerede en perfekt bakgrunn og innrammer området.

Det ligger vel i kortene at arealene foran sentrum, fram  mot strandlinja, primært bør ha parkmessig karakter. Dette behøver ikke å utelukke mindre bygninger – f.eks for relevant service og rekreasjon, gjerne tilknyttet brygge og gjesteplasser for båtfolket. I andre deler av byen vil frigjorte sporområder gi et stort potensiale for utbygging, men selvfølgelig med strenge krav til byplanmessig kvalitet. 

Seniorgruppa later til å ha resignert og anser vedtatte reguleringsplaner som «spikret». I realiteten er det all grunn til å se på byplanen for de aktuelle områdene i sammenheng – dette har forståelig nok vært vanskelig så lenge ikke jernbanetraseen har vært bestemt.

Som eksempel på pågående byplanstrategi kan det henvises til bladet Arkitektnytt, nr. 06/2015, som for hele nummeret har stikkordet «Hvor går Tromsø?» og bl.a omhandler Tromsø ´s bestrebelser på å binde sammen byens delområder med en sammenhengende strandpromenade med kontaktpunkter inn i sentrum, ikke ulikt Hamars situasjon. I denne byen  er «Tromsø  jernbanestasjon» kun navnet på en pub – de sliter ikke som vi med jernbanelinje i strandkanten.

Med framsynte politikere kan vi også slippe det!

Share on facebook
Facebook
Share on google
Google+
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on pinterest
Pinterest